Jeg husker så godt når jeg var liten.. Eller når jeg var yngre, for altså, jeg er jo fortsatt ung, er jeg ikke? Selv om jeg blir 40 år i år?
Uansett, det jeg husker så godt er altså tråkling og nåling. Jeg kunne ikke begripe at det skulle være nødvendig, jeg trengte da virkelig ikke det?
Det var jo bare å holde stoffet skikkelig godt, for så å frese i gang på maskinen?
Jeg fikk alltid klager på at jeg ble så fort ferdig på barne- og ungdoms-skolen i kunst og håndverkstimene, men det var sjelden klager på utførelsen. Jeg elsket de timene, men sleit med å forstå at det ikke var greit å være kjapp. Det var jo det jeg var..kjapp, for det lå jo for meg dette her. Matte også, og musikk. Elsket de fagene.
Vel, nå har jeg skjønt det, og nå elsker jeg tråkling og nåling. Jeg gjør det så ofte jeg kan og tar meg virkelig tid til det om jeg skal sy noe som virkelig må holde seg på plass. Og klips ja, må ikke glemme klips, og lim-penn. Lim-penn er fantastisk på ender og der sømmene skal møtes og skape perfekte kryss og linjer.
Men når brukes de forskjellige hjelpemidlene?
Jeg bruker ofte klips på jersey, college og ribb og stoffer som ikke tåler å få hull i seg av nåla. Det at jeg bruker det på stretchstoffer henger nok sammen med overlocken. Bruker aldri nåler om det skal sys på overlocken, på grunn av kniven. Kniv og nåler er ikke gode kompiser, havner nåla i den er det over og ut for den kniven. Om det skulle skje hadde jeg nok avgått med døden! Ikke fordi kniven er så dyr, men fordi jeg er så ekstremt skvetten.
Og der kommer vi innpå nåling. Nærmere bestemt å sy over nålene. Det gjør jeg aldri. Fordi jeg skvetter så enormt om jeg kommer borti nåla med symaskinnåla. Jeg skvetter av alt. Ballonger og raketter er helt forferdelig, helt grusomt. Jeg blir helt skjelven. Det samme gjelder om nåla knekker, går frysninger gjennom hele kroppen bare jeg tenker på det.
Tråkling er fantastisk på for eksempel opplegg av skjørt som er rundskjært, isetting av erme og stoff som beveger seg mye. Da holder du det pent på plass når du syr det med maskinen etterpå.
Det er jo da slik at jo mer jeg syr, dess mer setter jeg pris på presisjonsarbeider og søm nerding. Jeg elsker å utfordre meg selv, så søm er helt genialt for meg. Når jeg designer og syr koser jeg meg så mye at hele verden forsvinner for meg.